Roque Nublo or bust !

Ole Bernt har motivert Evy til å komme helt opp til Roque Nublo! ca 1500 m.o.h Gjett om vi ble imponert :-)Ole Bernt har motivert Evy til å komme helt opp til Roque Nublo! ca 1500 m.o.h Gjett om vi ble imponert :-)Som en liten ekstra solskinnshistorie i all historie som ble skrevet på Gran Canaria mellom 13. og 20. februar er det verd et lite innlegg om samlingens initativtager og yngste deltager Evy.

Med endel år færre på baken enn oss andre syklister blir det muligens litt kulturkolisjon hist og pist, men til tross for at Evy mange ganger levde i sin egen verden med øredøvende musikk i hodetelefonen kunne vi andre ikke annet enn å le hver gang vi forsøkte å få kontakt og musikken ble stanset etterfulgt av et ganske så standard "Kå-då" eller "Hæ" fra Evy. 

Men en ting var ganske tydelig, Evy ville ut å trene , og lange turer skremte i utgangspunktet ikke. 

Bakkene på Gran Canaria er lange og bratte for noen og enhver og med litt styrkeforskjeller i troppen hadde vi noen planer for de av oss som til tider kunne trenge litt mindre tempo.

Hege Linn med sin store kjennskap til geografien på GC guidet de raskeste alle dager. Lars var "kjenntmann" på den første dagen og han og Evy hadde planer om å sykle til Soria for så å returnere til Playa Del Cura. For de av dere som har syklet over Tronåsen er det bare å gange den stigningen med 8 for å komme fra Mogan til turens høyeste punkt denne dagen. Legger man til kaldt regn og sterk vind blir ikke turen letter av den grunn. Derfor var vi alle imponert at de to fullførte turen. (det er nemlig veldig fristende å snu,returnere til Mogan og varmen).

Uka gikk som beskrevet i andre blogginnlegg, og det er ikke til å legge skjul på at for undertegnede og Evy (vi skal jo være ærlige) var tempoet og bakkene som oftest i høyeste og bratteste laget.

For igjen å være ærlig, var det mange av oss mer voksne som var veldig skeptiske da Evy ikke så ut til å la seg skremme av 6 timers tur til øyas høyeste punkt (vel 1900 m.o.h.)

I rolig tempo la vi ut fra Playa Del Cura i rettning Playa Del ingles, en strekkning langs kysten og uten særlige stigninger. Evy la ut med sedvanlig optimistisk høy tråkkfrekvens, men det buttet litt i mot denne morgenen,og på spørsmål fra Hege Linn kunne Evy bekrefte at "mmmm"(Les: det gikk nok litt tungt i dag) , det var ikke rare bakkene som skulle til før hun ble hengende etter. Derfor ble det nødvendig med et raskt møte der i veikanten om veien videre.Dette var jo dagen da di siste kreftene skulle ut for oss alle...

 Det ble skissert flere løsninger, alle skulle snu, Hege Linn og Evy skulle snu, vi kunne fortsette litt til for så å snu. Alt gikk i grunnen på at Evy skulle få sine 3 - 3,5  timer også skulle vi andre fullføre våre planlagt 6 timer senere på en eller annen måte.

Klok av skade vet jeg at jeg ikke har vondt av et litt roligere tempo, så forslaget om å fortsette , med meg og Evy som baktropp ble det endelige. (Jeg sa ikke noe da til Evy om at jeg på det tidspunktet hadde en plan om at hun fikk sykle så langt hun orket for så å ta TAXI hjem igjen til Playa Del Cura)

Men de andre stakk avsted i sitt tempo og Evy forsøkte straks å følge deres, men jeg fikk holdt igjen til de var ute av syne. Og Evy ville lenger.  Vi passerte første utsiktspunkt i rolig tempo og uten en klage fra Evy. Etter dette var det en bra nedoverbakke hvor jeg slapp på litt med det il følge at Evy kom bremsende i meget rolig tempo ned bakken... jeg tror hun begynnte å bli skeptisk.

I bunnen av bakken måtte hun stoppe, det var kaldt, jakke på! En kilometer lengre fremme, ny stigning , ny stopp og jakke av ! (nå var det varmt)

Noen kilometer senere med mer stigning...."du....det er noen mørke skyer langt der famme....tror du det hadde vært lurt å snu" spør Evy meg. Men jeg kan ikke snu fordi jeg hadde varmt tøy til Hege Linn i sekken, og forståelig som Evy var fortsatte vi oppover. Mine tanke nå gikk på at jeg snart måtte finne en Taxi til Evy.

"Tru du det går ann å få kjøpt nåe vann snart" spør Evy etter enda litt stigning, og litt lenger fremme stopper vi på en bensinstasjon og Evy får kjøpt vann. "eg blir så sliden av den varmen" sier Evy mens hun fyller flaskene med vann. (Jeg tenker at her må det da gå ann å få en Taxi...det blir nok dyrt, men jeg sender reginga til SVEIN )

Vi blir forbikjørt av Dansker og Sveitsere , men etter den lille vannpausen virker Evy litt frisker. Vi paserer en liten by og Danskene i fint tempo.

"du"- sier Evy til meg , " det hadde i gurnnen vært gøy å follført den runden vi planla" , (Ayacata er turens vendepunkt, noe kortere enn den planlagte 6-timersturen)

OK, "the point of no return" ble nådd, nå var det like langt hjem enten fremover eller bakover så vi fortsatte fremover.

Skeptisk, med stadig nye "mål" og topper på turen syklet vi oppover og oppover. Stengte veier og jordras stoppet ikke oss.

Vi har igjen blitt forbikørt av danskene, og en motorisert trillebår...

"Eg tru eg må ver med på fleir terrengtreninga" sier Evy litt utav ingenting.

Jakken går på igjen og av igjen etter ca. 50meter...."tru du eg ska ha buffen i halsen eller på øyren når mi kjøre nerøve" spør Evy...

Men vi fortsetter oppover enda en stund.

"du"- sier Evy til meg igjen , " når mi kjeme t Ayacata kan mi vel sidda ned i 20 minutter..." og det hadde i grunne vært greit for meg. , Men etter at vi nådde Ayacata og litt vann og cola var inntatt sier plutselig Evy, "mi kan vel fortesdda opp t Roque Nublo" og det gjorde vi !  Evy tydelig insprert av egen innsatts og det faktum at om hun kom seg litt lenger opp i bakken var det enda lenger enn mye lenger enn noen hadde trodd at hun skulle klare.

"Kå lenge kan eg ha denne sykkelen" sier Evy plutselig til meg , "lenge " sier jeg

"Bra" sier Evy igjen tydelig fornøyd med innsatts og utstyr denne gang.

Så ringer Hege Linn, de er på toppen og lurer på hvor vi er. "Vi sees på Roque Nublo" sier jeg og får en ganske overrasket respons.

Nå er det bare noen hundre meter igjen til denne steinen vi har snakket om så lenge og Evy er tydelig sliten, det går litt i zikk og litt i zakk de siste hundre meterne men opp kommer Evy og jeg.

Jeg tror Evy sprengte ganske mange grenser for seg selv denne dagen, 1500 meter over havet og over 100 kilometer på turen. Sliten men lykkelig kunne Evy motta skryt fra alle oss andre. Hun hade overrasket alle oss og jeg tror også seg selv.

Denne dagen ble for meg ganske så fin, en ting er å trenen for å bli bedre, men en annen ting er når treningen gir resultater langt utover det som er forventet.

Jeg har vært med når Hege Linn har brutt grenser på sykkel mange ganger, og de grensene har gjort vondt å bryte, for meg er nok det noe av det største, men denne turen gav meg nok en positiv opplevelse i det at det går å sprenge grenser og at man klarer mye mer enn man tror.

Det er bare å ta lærdom av det,ta det med seg, bukke og takke for turen og opplevelsen.

 

  

   

 

 

 

 

 

 

  

 

  

Takk for laget !

Tursen takk for at jeg fikk være med dere på denne fantastiske treningssamlingen med en fantastisk gjeng og sykkelklubb. Har i kveld kost meg med referatene og bildene. Virkelig bra organisert trenings- og turopplegg, dette kan andre sykkelklubber misunne dere. Har laget en lysbildeserie, hvis noen vil ha den, send meg mail på geiraskrøllalfa jkn.no, så sender jeg den.